En dag i Norefjell

Tåken ligger tett i det vi kjører opp mot Norefjell, og gradestokken har krøpet ned på et tosifret antall minusgrader, men stemningen er god for det er 1 010 høydemeter som venter oss og ikke minst har det holdt seg kaldt siden siste snøfall. Så pudderjakten i Norefjells-skoger står på dagens to-do list sammen med nypreparerte bakker uten de store mengdene med skikjørere.

Vi håpet at vi ved å komme oss opp på fjellet ville få tåken under oss, men den gang ei. Bilen får en ekte ski in/ski ut parkering på midtstasjonen og det er ikke akkurat folksomt i bakken. Perfekt! Kulden får utstyret til å knirke og spent klare møter vi Geir Bottolfs som er klar for å ta oss med ut på en liten guidet tur i Norefjell. Geir Bottolfs er "The local" i Norefjell og kjenner ethvert sted som er verdt å kjøre, og har i tillegg hatt flere sesonger i alpene. Så her er det snakk om en virkelig habil skikjører!

Snøen ligger tungt på alle trærne rundt oss, og man kan virkelig ta i bruk floskelen "Vintervakkert".

Med tung fotobag og relativt dårlig sikt finner vi en location hvor de første skibildene blir tatt. Været har gjort alt det kan for at det skal bli vanskelig for oss med lett snøvær og tåke, men skimessig er det fine forhold. Det ble noen gode shots fra fotograf Carsten Müllers side, blant annet dette av Geir Bottolfs.



Norefjell har i tillegg mye å by på når det kommer til småleking med hopp og litt pudderkjøring ved siden av nedfartene og vi drar til Olympiabakken for å få litt "luft under skiene" og ender opp med gode bilder der også. I Olympiabakken er det noen steder tendens til å være litt hardt, men senere på dagen får vi vite at bakken ikke ble preparert natten før, og det er hovedgrunnen. Men den stod på planen for preppemannskapet for den kommende kvelden. Det kan være greit med gode stålkanter og godt feste om du skal utfordre de bratteste bakkene i Norefjell, for her er det snakk om reale helninger.

Jens Løland får luft ved olympiabakken. Foto: Carsten Müller



Når det er tid for lunsj er det den nye Norefjellhytta som står for tur, og den syntes vi var litt vanskelig å finne. Den kan jo nesten se ut som en litt stor hytte, men de er det jo også mange av på Norefjell. Desto hyggeligere var det da å finne Norefjellhytta som ikke bare er en spesielt bra opplevelse til å være Norefjell, den skiller seg også ut på Norgesbasis i mine øyne. Her er det ordentlig "stylish" samtidig som det er nymotens hyttekoselig. Det virker relativt eksklusivt, og selvom prisene er høye i skisenter-relasjon er det ikke avskrekkende å betale 170 kr for en god fyldig matrett. På Norefjellhytta kan du også ha et romantisk opphold i en av deres tre små suiter. Ikke meningen å skulle skryte dette opp i skyene, men det var virkelig bra og et friskt pust i skisenter-restaurant-bransjen om det er noe som heter det....

Tapas på Norefjellhytta. Foto: Carsten Müller


Elgpølse på lokalt vis på Norefjellhytta. Foto: Carsten Müller

Spisingen på Norefjellhytta tok lenger tid enn ventet, og det er risikoen med Norefjellhytta. Det er så deilig å sitte der inne og bruke lang tid på å spise at det gjerne går litt utover antall timer på ski. Men det velger man jo selv.

Bakkene stengte senere enn vi hadde forventet (16.30) og når bakkene stengte begynte det et yrende liv i skianlegget med blinkende snøscootere, preppmaskiner som startet opp, Røde Kors personell som samlet seg, snøkanonmannskaper dro ut til snøkanonanleggene osv.

Vi var heldige og skulle få være med Morgan ut i anlegget å preppe, og det må jeg innrømme at jeg hadde gledet meg veldig til! Morgan har jobbet som prepper i Norefjell i mange år, og synes han har verdens beste jobb fortsatt. Akkurat som jeg håpet å høre!

Turbomotoren på over 12 liter med 400 HK og 2000 NM (!) starter opp og Morgan tar plass i det midtplasserte setet med joystick, spaker og gasspedal. Vi får hvert et mindre sete på hver vår side av sjåføren, så her er det helt klart hvem som er sjefen.

Slik ser det ut fra innsiden av preppmaskinen. Foto: Jens / iPhone




Preppingen går utmerket, men det rister litt for mye til at det skal bli noen god video av det, vi sliter nok med å få tatt gode bilder. Morgan kan fortelle at det er 3-4 fire preppmaskiner igang på Norefjell hver kveld/natt og at de gjerne prepper i 9 timer hver. Og her er det ikke bare å frese over nedfartene i hui og hast, for her går det prestisje blant prepperne i å preppe best så cordfløyelsporet ligger perfekt for neste dags gjester.

Heldigvis kom vi til et par steder hvor Morgan sa "Oi, denne kulen her må vi jobbe litt med". Altså en kul/bakketopp som har litt for mye kant og må rettes ut. Preppmaskinen jobbet uanstrengt og selvom det var gøy å sitte på så det nok enda mer imponerende ut fra utsiden.

Vi ga oss når Morgan enda hadde 7 timer igjen med prepping og satte snuten mot Oslo igjen.
Vi var i hvert fall enige om at vårt høyeste ønske akkurat der og da var å være førstemann i bakken dagen etter for å få helt nypreppede nedfarter..

Her er et av Norefjells tamme udyr, foto: Carsten Müller