Test - Jones Hovercraft 2012 snowboard og splitboard

Dato for test: Desember 2011 - Januar 2012
Produktnavn: Jones Hovercraft / Jones Hovercraft Split
Lengde: 156cm
Mål: 26 cm på midten
Pris: Kjøpes hos Rå Sport (pris kommer)
Sted for test: Strandafjellet, Voss Fjellandsby Myrkdalen, Voss Resort, Romsdalen
Snøforhold under test: Alt fra vindpakket/isete til 100cm løssnø
Hvordan er den testet: Frikjøring i alpinanlegg, toppturer
Antall turer: ca 7 dager med miks av heisbasert og topptur
Kort om deg selv: Jeg er 33 år og har ca 100-120 skidager i året, ca halvparten topptur og halvparten heisbasert. Bor i Romsdalen og har kjørt snowboard de siste 5 årene.

Pudderbrett
Pudderkjøring var liksom grunnen til at folk begynte å kjøre på snowboard «in the first place», så det at man i det hele tatt finner «pudderspesifikke» brett virker kanskje rart. Før i tida flyttet man bare bindingene etpar hakk bakover på brettet hvis det begynte å dale hvitt gull, så var man good to go. Så hva er greia med pudderbrett?

Tanken med pudderspesifikke brett er flyt. Pudder er lett, og med vanlige brett synker man ofte for langt ned i det hvite gullet, så langt ned at det blir vanskelig å manøvrere - av og til kan det også være vanskelig å komme seg av flekken. Pudderspesifikke brett løser dette ved å bruke større flate å «flyte» på. Som kjent finnes det to måter å oppnå større flate; øk lengden på brettet eller øk bredden på det. Det finnes fordeler og ulemper med begge deler. Jones Hovercraft er korte brett, men forholdsvis breie.

En annen utfordring med pudderkjøring er det faktum at man jobbe for å holde nesen på brettet oppe. Hvis du har prøvd et park-brett med midtstilte bindinger på en dag med dyp løssnø har du sikkert merket at bakfoten blir sliten ganske fort - fremfoten strekkes ut og hele kroppsvekten hviler på bakfoten for å oppnå flyt. Dette er slitsomt og gjør at man ikke varer altfor mange turene før man vil hjem til playstation og varm kakao. Pudderspesifikke snowboard er som oftest utstyrt med et svært neseparti for å gi naturlig løft fremme, slik at man kan kjøre med vekten fordelt jevnere på begge beina. Dette gjør det enklere å kjøre «riktig» i løssnø, og sparer bakfoten veldig. En annen fordel med denne løsningen er at det gjør brettet svært raskt å svinge i forhold til lengden, selv i dyp snø.

Jones Hovercraft
Så, tilbake til Hovercraft-brettene. De flyter som fasan, tross sine beskjedne 156 cm, og de svinger på en femøring. Men det gjør i grunn alle korte bakmonterte pudderbrett. Den store forskjellen mellom Hovercraft og andre tilsvarende brett kommer først frem når man tar dem med utenfor «komfortsonen»:
-Isete/hardt: Som oftest må man gjennom litt dritt før man kommer til godsakene. Ofte har man bare med seg ett brett, og ofte er det nytteløst å bytte brett flere ganger om dagen, mens venner må sitte utålmodig og vente.

Hovercraft-brettene holder kantgrep merkelig godt på rufsete føre. Magnetraction-stålkanter er nok litt av grunnen til dette (bølgete stålkanter istedenfor helt rette, som «graver» seg ned i hardt underlag). Jones har også klart å gjøre nesen så vridningsstiv at den ikke «vrir» seg når man carver på hardpakket preparert løype. Dette har f.eks. vært en klassisk svakhet med Burton Fish, som er et tilsvarende pudderbrett.

-Balanse: Korte brett føles alltid mer nervøse enn lange, store skip. Sånn er det bare. Jeg ble imidlertid overrasket av stabiliteten i Hovercraft-brettene hvis man bare våget å slippe løs og la brettet leke. De tåler langt høyere fart før de blir nervøse enn hva man kanskje skulle tro. Tailen på brettet er konstruert slik at man hvis man kommer for langt bakpå i et hopp eller dropp blir man hjulpet opp igjen i normalposisjon, noe som overrasker positivt på et brett som har så og si ingen flate bak bakbindingen. Tommel opp for stabilitet!

-Switch: Ikke finn på å kjøre pudder switch med disse. Men i bakke går det faktisk! Det føles som om man sleper på noe tungt, men det går!

Hovercraft vs Hovercraft Split
Man merker en vektforskjell på de to brettene, ellers er de svært like, noe som er positivt. Rå Sport utstyrte mine testeksemplarer med henholdsvis Union MC (vanlig) og Spark R&D Blaze (split)-bindingene, som begge er passe stive men fortsatt tillater bevegelsen man trenger for å kunne leke.

Da jeg fikk dem tenkte jeg at det soleklare valget hvis jeg skulle valgt ett av disse, måtte være splitboard-utgaven. Man drar tross alt på topptur for å kjøre pudder. Men så tenkte jeg litt mere:
Dette er pudderspesifikke brett. Det er det de er laget for, selv om de fungerer bedre på altmuligføre enn mange andre pudderbrett. Om dette er riktig brett for deg avhenger rett og slett hvilken snø du kjører mest i. Jeg vet om folk som bor i Hemsedal som kjører Burton Fish hver eneste dag i håp om at det snart skal snø. Det er (etter min mening) feil valg av brett. Drar du mye på topptur i Jotunheimen om våren og Stryn om sommeren ville jeg muligens vurdert et annet splitboard enn dette. Det koker rett og slett ned til hva du skal. Mange av oss har et vanlig «brett nr 2», som man tar frem når forholdene er perfekte. Til dette kan Hovercraft fungere fantastisk.

Og til skogsbasert pudderkjøring tror jeg virkelig at dette er verdens beste brett. Er du så heldig at du ofte befinner deg i skogen ved Hodlekve skisenter i Sogndal, eller nederst i Blådalen ved Strandafjellet bør disse brettene være høyt oppe på ønskelisten.

Om du er på jakt etter splitboard og vurderer Hovercraft koker rett og slett ned til dette: Drar du kun på tur for å finne pudder, eller er du på jakt etter store, skumle linjer i bratt og rufsete snø? Hvis førstnevnte er tilfelle kan du trygt velge dette brettet til Splitboard.

Antall stjerner: 6 av 6
Vil ha faktor: 4 av 6

Konklusjon:

Begge brettene gjør jobben. Spesielt i leken skog gør kombinasjonen av løft og lettsvinghet dem til en lek. Bør du velge et? Det spørs hvor ofte du finner gromsnø!

Video review av Jones Hovercraft (IronFistMedia):

Jones Hovercraft brettene. Foto: Martin Haglev, Rå Sport

 

Jones Hovercraft er riktig utstyr til 1 meter nysnø i Isfjorden

 

 Puddermorgen i Myrkdalen. Foto: Jørgen Moen

 

 Myrkdalspudder, skog og Jones brett er god kombo!