Heller iskaldt, klart og vindstille enn vær og vind som ødelegger snøen. Tross temperaturer langt under 20 minusgrader har det vært en fantastisk uke i Hemsedal nå. Snøen har blitt liggende urørt oppe på fjellet - rundt 20 cm løssnø i de riktige sidene og renneformasjonene i høyden. Og de ivrigste har kunnet ta for seg.

Torkel Karoliussen er redaktør i Skiinfo, og blogger sammen med et knippe andre skiboms, snowboardpøbler, pudderhunder, utstyrsnerder og toppturentusiaster på Skiinfo.no gjennom sesongen 2012/2013.

Det kom ikke mye snø etter at november-mildværet ga seg og desember-kulden satte inn, men nok til at det ble bra føre mange steder, i alle fall litt oppe i høyden. Med stabilt, kaldt og klart vær uten særlig vind gjennom flere dager har det bare vært å høste puddersnøen uten stress. Først gjaldt det å finne ut i hvilke aspekter og sider den gode snøen hadde lagt seg - hvor det hadde drevet inn litt ekstra og hvordan nysnøen satt mot det harde og delvis isete underlaget. Deretter kunne vi rett og slett bare begynne og plukke favorittlinjer i fjellet.

Skogshorn er kanskje det mektigste og mest kjente fjellet i Hemsedal, og midt i sørveggen, blant klassiske storveggsklatreruter, skjærer Skogshornsrenna inn i fjellet. Naturlig nok er dette dermed også en av de mest klassiske storfjellsrutene for ski (og snowboard) som dalen har å by på, i det brattere segmentet. Selv om det blir kjørt brattere og tøffere linjer enn denne i Hemsedal hver vinter, er Skogshornsrenna alltid å se på som en seriøs utfordring. Det blåser så og si konstant rundt fjellet, vinden laster renna og flankene - både i toppen og flere steder lenger ned - med skredfarlig snø. I tillegg kan det ofte være isete partier i renna, og den inneholdet to "crux" som ikke alltid er så lette å ta seg forbi - hverken ned eller opp. Og så er gjennomsnittshelningen samtidig nokså bratt. Man skal velge riktig dag for å kjøre Skogshornsrenna, og som oftest kommer det flere av de mot våren enn det gjør tidlig eller på midten av vinteren. Å få kjøre slike linjer i god vintersnø vil jeg si er nærmest som et privilegie å regne.

Vi har altså vært privilegerte i Hemsedal denne uken. Fantastisk snø, vindstille og sol. Ja, det har vært godt over 20 minus stort sett hver dag, men værfenomenet inversjon har gjort seg gjeldende; oppe i solen i høyden har det vært flotte vintertemperaturer med bare noen få minusgrader. Oppå et godt dekkende og bombesikkert lag med hard og tildels isete snø, ligger det fra null til rundt 20 cm knusktørr puddersnø. Noen steder ligger det også mer, ettersom snøen har drevet og flyttet på seg tross at det har vært nesten helt vindstille. Dermed er det også lokal tildels høy skredfare noen steder, særlig når det blir høyt og bratt. Nesten i toppen av Skogshornsrenna valgte vi å ta inn på en flanke under beskyttelse av fjellveggen og snu. I toppskålene ligger det opptil en halv meter vindpåvirket snø som løsner både i lag oppe i snøen og mot skaren under. Det vil man helst ikke få hverken i hue på vei opp eller i ræva på vei ned en flere hundre meter høy renne.

Nå er fjellet fullt av nysnø igjen, stort sett over hele Sør-Norge. Kortene stokkes på nytt, man må følge med på snøen, bli kjent med den - hvordan lagdelingen er, hvor mye det er, hvor den ligger - og så være klar neste gang det er rett forhold for å fullføre en drøm og gjennomføre et prosjekt man har ventet på. Den kan være en flere hundre høydemeter lang, bratt og eksponert linje, det kan være en klassisk topptur, det kan være en skogslinje mellom trærne i favorittanlegget ditt, eller det kan være et hopp eller en rail som du har ventet på nok snø til å gjennomføre. Felles er at det handler om å gripe anledningen når den byr seg, høste når snøforholdene er riktige, og ikke "pushe" det for hard når forholdene tilsier noe annet - i alle fall ikke i storfjellet.

Tidligere blogginnlegg fra Torkel Karoliussen:

Sesongens første alpetur - oktoberpudder i Saas Fee

Topptursesongen er i gang - pudderalarm i Jotunheimen