Canale Holzer på Saas Pordoi i Dolomittene: En legendarisk, bratt, dyp og trang renne, lett tilgjengelig fra heisen. Et sted du ikke vil være når snømassene finner det for godt å slippe tak i fjellsiden. Da finnes det ingen steder å ta veien.

Lett tilgjengelig

Etter en espresso på toppstasjonen Saas Pordoi, ved den berømte Sella-runden i Dolomittene, er det bare å skli bort til åpningen på Canale Holzer. Helt uten å ha måttet svette en tåre står du på toppen av en skålformasjon som blir mindre og mindre, og ender i en trakt med mørkebrune vegger. 

Uten å ha gjort grundig research på forhand, og uten lokkende spor som viser vei, ville det være naturlig å skli rett forbi dette øksehugget i den loddrette dolomitt-veggen, og ikke engang tenke på at en skulle kunne kjøre ned der. Lenger nede er hakket så dypt at det går ikke engang an å se den smale hvite stripen fra den andre siden av dalen, og når man er midt i rennen går det ikke an å se ut av den. Ned foran deg har du bare en smalnende hvit stripe mellom to fjellvegger av skarp Dolomitt-stein, bak deg stopper stripen i en klippe, og oppover går fjellveggene så langt på begge sidene at du ikke kan se himmelen. Det er som å være i en tunell. En bratt tunell med en klippe i midten; cruxet, som man enten må hoppe eller bruke tau for å komme seg forbi. Tanken på et snøskred her er som tanken på å stå inne i en trang, ensporet tunell når godstoget kommer.

Så nært som det kan bli

Filmen under viser et par ytterst heldige karer som befinner seg på toppen av det omtalte cruxet, i ferd med å klargjøre en rapell slik det ser ut, når det hender nettopp det som ikke skal hende. Et snøskred kommer susende fordi og inn i rennen rett under cruxet. Nærmere feil sted på feil tid går det nok ikke an å komme.

Denne filmen viser hvor utsatt man er i en smal renne der snø som raser vil samle seg og konsentrere kreftene. Samtidig viser filmen hvor viktig det er å være på riktig plass til enhver tid, og bevege seg gjennomtenkt for å redusere risikoen i skredfarlig terreng. I dette tilfellet ser det ut til å dreie seg om heldig timing, og akkurat denne ruten har veldig få "safe-spots", men ved å stoppe på riktig sted, bak en stor sten, innunder et overheng etc, kan man ofte redusere muligheten for å bli tatt hvis et skred skulle gå. I renner er det også viktig å tenke på at et snøskred kan løsne og komme fra sidene, særlig den siden som er eksponert mot solen, slik at det ikke bare er den snøen som man faktisk kjører på som må taes med i vurderingene før man setter utfor.