Det er 7. mai. Nede i dalen bader sentrum av Engelberg i sol og sommerferiestemning. Drøyt 3000 meter lenger oppe setter vi utfor i skyggen av Titlis-fjellet. Vi sparker fra med høyrebeinet. Snøen under beina våre eksploderer i en fjonlett, hvit sky. Det er pudder i bakken. Det er 7. mai …

At Engelberg byr på kvalitetskjøring kun en time og 15 minutter fra flyplassen i Zürich på vinteren er ingen hemmelighet. Men at det skulle være så bra snøforhold godt ut i mai, var vi ikke forberedt på. Selv om dette som så mange andre anlegg i alpene på denne tiden av året ligger på en bre, føles det fortsatt som høysesong i bakken, der vi farer nedover flere tusen høydemeter til den nederste av i alt tre gondoler som tar oss, en håndfull andre skientusiaster og horder av asiatiske turister 3200 meter opp i fjellet. Snøopplevelsene er intense og tar på – og jaggu må vi spare på kreftene. Engelberg har nemlig mer å by på enn snø. Mye mer. 

Nede i dalen ligger en diger, 18-hulls golfbane i verdensklasse og idylliske omgivelser – som vi selvsagt må prøve. På den andre siden av dalen, i solsiden, venter herlige turstier med fantastisk utsikt og hele fem såkalte Via Ferrata-løyper, der vi klatrer opp og rappellerer ned fjellvegger, sikret med to kroker på en stålvaier og en «bergführer» med stålkontroll. Egne lekeparker gjør stedet godt egnet for barn, mens Brünni Hutte serverer god mat i Heidi-aktige omgivelser. Det er ingen tvil om at de kuperte fjellsidene so omgir oss må by på utrolige skiopplevelser når snøen legger seg.

I sentrum lar vi oss imponere av et enormt kloster som fortsatt er i bruk av St. Benedict-ordenen – og en ostefabrikk – som er åpen for publikum. Byen bugner dessuten av gode restauranter med egne vinkjellere og utrolig god mat. Kvelden avslutter vi i varmtvannsstampen utenfor det ærverdige Ski Lodge-hotellet vårt med en kald øl i hånda og kikker opp på Mt. Titlis og skåler for en fantastisk dag i bakken. Det er pudder på toppen. Det er slush på bunn. Det er utrolig moro. Det er 7. mai …