Dag 2: Argentier-hytta til Champex

Vi hadde vel ikke sovet sånn kjempebra, mest sannsynlig på grunn av høyden. Humøret var allikevel på topp ved frokosten klokken 06. Vi visste at dette var en av de tøffeste etappene og var ved godt mot. Da vi spente på oss skiene kvart på syv var det et helt fantastisk lys. Det var kaldt, men da vi tok på oss fellene etter å ha sklidd ned et stykke var det behagelig temperatur. Deretter traverserte vi lenge langs en bratt fjellside. Mattias lagde gode spor, så det føltes trygt. Siste ledd av første etappe var opp en lang og bratt renne. Det var på med stegjern, tau og skiene på sekken. En heftig oppstigning! På toppen fikk vi i oss litt mat før vi skled ned et stykke. Deretter gikk vi opp to mindre pass.

– Wohoooooo, roper den første av jentene som fikk sette utfor den siste nedkjøringen.

1200 høydemetre nedstigning og pudder hele veien. Det var helt sinnsykt, og jeg tror aldri jeg har opplevd en så fin nedkjøring. Sola skinte like vakkert i dag og snøen glitret i håret etter et herlig fall. 

Vel nede på hytta var det en rimelig blid gjeng som fikk luftet tærne i solveggen. Denne hytta ligger 1675 moh og er den natten hvor vi sover lavest. Vi var heldige og fikk tatt oss en dusj. Det føltes litt som juks, men hvorfor ikke når man får muligheten?