Dag 3: Champex til Prafleuri-hytta

Vi begynte dagen med å kjøre ned en preparert bakke. Der ble vi hentet av en taxi og kjørt til Verbier. Her fikk vi tatt ut litt penger og handlet lunsj. Folk stoppet og smilte til oss der vi sto på rekke og rad med klatreselene på langs fortauet og smurte matpakker. Deretter tok vi gondolen til Col des Gentianes som er et av de høyeste punktene i Verbier. Jeg måtte klype meg i armen, det var ikke en sky på himmelen fortsatt. Vi som hadde forberedt oss på storm og null sikt. Herfra skled vi ned et stykke før vi tok på fellene. Etterhvert kom vi inn på breen som tok oss til Rosablanche (3336 moh.) Med dette fantastiske været kunne vi ikke annet enn å gå på toppen. For en magisk utsikt! Vi kunne se fra Mont Blanc til Matterhorn.

Denne dagen bød på litt dramatikk, servert av undertegnede. Jeg har ikke vært fornøyd med skistøvlene mine, men alternativet å kjøpe nye før turen var enda verre. Jeg begynte å få vondt i føttene allerede da vi sto i køen for å kjøpe heiskort i Verbier. Det ble mye stillestående venting på begynnelsen av dagen, noe som tok knekken på meg. Jeg holdt inne smerten, det var jo ikke noe annet alternativ enn å fortsette å gå.

– Hvordan går det med dere? Spør guiden vår Mattias på vei oppover en lang seig fjellside.

Da klarte jeg ikke å holde inne lengre og begynte å hylgråte midt i bakken. Jeg fikk kjeft for at jeg ikke hadde sagt i fra, men det var først og fremst fokus på å løse situasjonen. Heldigvis har en av de andre jentene samme størrelse som meg i sko, og vi byttet rett og slett utstyr resten av dagen. Det var redningen! Litt moro for oss begge å prøve noen nye ski, og nedkjøringen fra Rosablanche var helt nydelig. 

Da vi kom ned til Prafleuri-hytta (2624 moh) var det fortsatt sol i hytteveggen og vi fikk slappet av med en øl i deilige lenestoler. Kvelden besto av middag, kortspill og gjennomgang av neste dag med Mattias. Det var lørdag kveld og klokken 20:41 lå vi allerede i senga rimelig klar for å sove. Neste morgen skulle vi opp ekstra tidlig.