Å slipe kanter og vokse ski i sportsbutikk koster fra 200 til 500 kroner. Selv hobby-skiløpere verdsetter godt vedlikeholdt skiutstyr, men i det lange løp blir det fort for dyrt på denne måten. Med andre ord; det lønner seg å gjøre det selv. Men hvordan? Vi har snakket med en mann som burde vite. Christian Stalder er voks-ekspert på Toko, en av de ledende produsentene innen skivoks. Toko feirer 100 års-jubileum i år, og selskapet har i dag som i 1916 base i Sveits.

Hva slags utstyr trenger du?

Helt i begynnelsen av sin "voks-karriere" blir en møtt med spørsmål om hva slags utstyr som er riktig og viktig, og hva du kan få til uten eksperthjelp. Christian Stalder forklarer:

— Ditt første reparasjonsutstyr bør minimum inneholde et vanlig verktøy for å file kantene, og en universalslipestein for større kantskader. For varmvoksing kreves også et voksejern, et smørejern, en universalvoks, en skrape og en universalbørste. Til sammen utgjør dette det nødvendige for en varmvokser i startgropa av sin karriere.

Er man hakket mer seriøs og virkelig vil holde skiene i live de neste 20-30 årene er det også anbefalt å skaffe til veie et enkelt oppsett for å spenne skiene fast, nemlig et smørestativ eller en smørebord. Da er det optimale forhold for å fikse ski.

Ski ut av kjelleren - hva nå?

Når skisesongen er i gang tar du frem et par ski fra kjelleren som har stått ubrukte nesten et helt år, og skal gjøre de klare for skisesongen. Men hvor begynner man, og hva er det mest viktige å fikse? — Først og fremst er det viktig at kantene er skarpe og rene, det vil si ingen rygger som kan føles, sier ekspert Stalder.

Kantene bør altså slipes før voksing, så de ikke hever seg. Etter voksing må kanten igjen slipes over, hvis ikke er du like langt. Men først når du har kantene slipt med passende kantfilverktøy og fått riktig vinkel (mellom 90 ° til 85 °), er det på tide å vokse.

— Da må du dryppe voks, spre med jern og gjenta - seks til åtte ganger - til du har et jevnt belegg, sier Stalder.

Viktig: Voksen må være godt fordelt, uten at belegget blir overopphetet. I begynnelsen kan du spre voksen sakte ut, men etterhvert som overflaten blir varmet opp, bør du gå litt raskere over med jernet, slik at du ikke skader skisålen. Enten dryppemetoden eller direkte rubbing av voks er foretrukket under påføring av voks på skiene i en kald tilstand. Med dryppemetoden bruker en ofte for mye voks, og overflødig voks må fjernes igjen. Det å gni voksstykket på foringen er litt mer krevende, og motsatt problem oppstår: Det er vanskelig å få tilstrekkelig mengde voks på skiene. 

Den vanligste metoden er derfor dryppemetoden, men med denne teknikken må altså den overflødige voksen skrapes bort.

— Etter at du har latt skiene kjøle ned, minst en halv time, skraper du overflødig voks i retning fra fra tuppen og bakover. Deretter bruker du universalbørsten og børster skisålen i løperetningen, forklarer eksperten fra Toko.

Hvis du bruker flytende voks eller lim-voks, kan du gjøre alt i en operasjon, men du må uansett tillate det hele å herde, helst kanskje over natten, og deretter gå over med universalbørsten.

Riktig voks og den verste feiltakelsen

Man lurer så klart ofte på hvordan forholdene i anlegget blir. Blir det kaldt? Er det nysnø, gammel snø eller kunstsnø? Blir det vått, fuktig eller tørt? Man finner ulike vokstyper for alle disse typer forhold, men hva om man ikke kjenner forholdene?

— Det er et veldig godt spørsmål, sier ekspert Stalder.

— I utgangspunktet er universalvoks alltid et sikkert valg for varmvoksere. Men vil man bruke et smøresystem, så vil jeg særlig anbefale en voks for snø-temperaturer på -4 ° C til -12 ° C, fra Toko. Dette er den røde, og er et fremragende valg, fortsetter han.

Med en universell voks i tillegg er man allikevel på den sikre siden. Mye viktigere enn å velge helt rett voks, er imidlertid at vi tar vare på skiene i det hele tatt, påpeker Christian Stalder.

— Den verste feilen du kan gjøre er ikke å velge feil voks, men at du ikke pleier skiene dine!

Veldig mange av løypene i dag er av kunstsnø. Dette er så hardt at etter noen turer avtar grepet da kantene slipes ned. En dårligere skiløper vil attpåtil svinge mer, og derfor runde av kanten enda raskere. Overflaten til kunstig snø er nemlig som sandpapir mot skisålen, og det kan fort bli fibrete. 

Dette tilsier en runde med varmvoksen. Ikke for mer fart, men for sikkerhet. Stalder fastslår at det er ganske enkelt å avgjøre når dette er et behov.

— Skisålen blir hvit, litt fibrete, og bremseeffekten ekstremt høy. Det er dårlig sving og fart på skiene og rett og slett ikke like moro å stå på ski, sier han.

Da er det en ting som gjelder: Spenn skiene fast på arbeidsbenken og voks på!!

Kaldvoks - nyttig eller ikke?

Toko, Swix, HWK - alle de mest kjente voks-produsentene har også kaldvoks. Men hva bringer denne formen for voks egentlig?

— Varmvoks trenger gjennom til jernet, og legger et tett lag. Dette er også teknikken som brukes i verdenscupen. Såkalte ekspress-vokser er ikke mer enn et godt alternativ. Det er også viktig å la det hele stivne ordentlig, helst over natten. Etter det bør du polere godt med børsten. Konvensjonell varmvoksing holder mye lenger, men innimellom er kald-voks et godt alternativ.

Siste tips fra fagfolk

Har du noen andre tips og triks for skiløpere, for å spare skiene og opprettholde godt vedlikehold? Christian Stadler forklarer:

— Husk å alltid tørke over med en bomullsklut etter voksing, i hvert fall ved bruk av flytende voks. «Rub» anbefales også, som hindrer rusting. Et veldig godt tips er også tilnærmet konstant bruk av beskyttelse på skituppen og skistropper som holder skiene godt sammenbundet. Da unngår man å klemme fingrene, og beskytter også skisålen. De siste to tipsene jeg vil gi er: Slå aldri slå enden av skiene i bakken for å fjerne snø, dette lager hakk i endene. Og naturligvis: Aldri gå med ski på asfalten!

Her kan du se en video der alle ledd av hjemmevoksing-prosessen vises godt: